Dagsavisen kunne fredag den 12. oktober 2007 melde at barnevognen til Ole Kopreitan, inneholdende pins og buttons med freds-slagord, og antiterrorslagord, av type “Nei til Atomvåpen” og “Ikke mobb kameraten min”, var stjålet. I en kommentar til avisen sier Kopreitan: “Jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hvem som har interesse av å stjele den barnevogna. Den minner jo mer om en panservogn enn en barnevogn”.
Vi i NOT har tenkt litt på dette; hvem kan ha interesse av å stjele Kopreitans vogn? Som Kopreitan sier er barnevognen ”definitivt ikke lett å omsette på det svarte barnevognmarkedet – i den grad slikt eksisterer”. Vi har kommet frem til at Al Quaida har en finger med i spillet. Og sikkert også CIA. Al Quaida vil ha atomvåpen. CIA “har” atomvåpen. Og begge er livredd for at verden skal opponere mot nettopp denne type våpen. Både Al Quaida og CIA er mot mobbing. Mobbing er for pyser og feiginger, akkurat som trusler. Men når først bomben smeller er det ikke lenger en trussel. Da er det et faktum. Og fakta er bra.
Vår teori er altså at i dette, som første og eneste tilfelle (også kalt historisk begivenhet), har CIA og Al Quaida dannet “joint venture” for å kvitte seg med en felles fiende. Men for å unngå at dette kommer frem i lyset har de, i stedet for å kvitte seg med fienden, bare kvittet seg med innholdet som utgjør trusselen. For på den måten å unngå å bli avslørt som venner. For når det viser seg at disse faktisk er venner med et felles mål, vil vi ha vanskelig for å akseptere at vekterselskapene, eid av nettopp CIA og Al Quaida, lager lange køer på alle verdens flyplasser. Og at stål produsert av bedrifter med samme eierne som vekterselskapene brukes til å ødelegge (også kalt sikre) havneområende våre.
